Team Nemo – Elvepadling

Vi er Martin Vonheim og Eirik Hansen og velkommen til vår side her på Nemo!

Vi er begge elvepadlere i Team Nemo, og er lidenskapelig opptatt av å padle de mest krevende og kule elvene i verden. Vi reiser rundt både i Norge og i utlandet for å utfordre oss selv mot naturkreftene. Som elvepadlere forsøker vi å navigere oss nedover og gjennom disse kreftene, samtidig som vi har kontroll og stil. For å drive denne ekstremsporten trygt, trenger vi kunnskap, ferdigheter og det beste utstyret.

Sammen med Nemo skal vi hjelpe til med produktutvikling og vil også teste disse produktene i de mest ekstreme forholdene som er mulig.

Følg oss videre på elven, og kanskje vi sees der en gang?

Umiam

Umiam elven skal førstegangspadles og det er vi som skal gjøre det. Teamet våkner opp på hotellet i den hektiske byen Shillong og er litt i svime i det vi møtes utenfor dørene. Joe Rea Dickens har gitt oss informasjon om denne elven og det er hans første anbefaling han gav oss for førstegangspadling her i Meghalaya.

Jeg føler meg naturligvis spent og jeg gleder meg. Men jeg er også veldig klar over at det er en veldig eksponert og utilgjengelig jungel vi skal dra inn i. Foruten den krevende karakteren på elven, er også jungelen en fare vi må ta hensyn til. Den vokser så tett, at den er nærmest ugjennomtrengelig, og hvis vi må bevege oss gjennom den er det både farlig, slitsomt og tidkrevende. I India finnes det over 400 forskjellige arter av slanger, hvorav mange er farlige for oss mennesker. En av mine største frykter er å bli bitt av en slange, og være for langt unna hjelp til at hjelp kan hentes. Vi har våre forholdsregler, men møter med edderkopper, blodigler, mygg og slanger er bare å forvente.

Satellittbildene over Umiam ser lovende ut, vi har en velsignelse fra Joe og vi er et sterkt og motivert crew. Det ligger i kortene at dette skal gå bra, men samtidig er alle klar over at vi egentlig ikke vet hva som finnes der på elven og rundt i jungelen. Dette aksepterer vi og smører oss med et lag med eventyrlyst. At ingen har vært på en elv før, betyr at ingen vet hva som er mulig å få til. Ingen har testet dybder, høyder og linjer og ingen vet om dette er mulig. Det er opp til oss å kartlegge og navigere gjennom ukjent farvann og det er en ære å være de første elvepadlerne i dette området.

Vår Indiske Tata Sumo jeep kjører opp på elv høyre og til vår store overraskelse og glede, er det faktisk en helt grei vei. Hittil i India har veiene vert latterlig dårlige, traktorvei på sitt beste og jeg syntes det er utrolig mye mer slitsomt å kjøre bil enn å padle en hard elv. Veien går på en stor ryggformasjon og er bratt og svingete. Dette sørger for nydelig utsikt over det disige grønne jungellandskapet nedenfor.

Vi følger den snirklete veien til en liten landsby som er utrolig koselig. Det er mange hyggelige lokale mennesker, og det er også reint og ryddig her. Barna i landsbyen leker med kajakkene våre og alle de voksne skal også løfte på utstyret vårt for å sjekke hvor mye det veier. Det er en stor kontrast til byen vi sov i inatt. Vi spiser frokost på den lokale restauranten og stemningen for vårt eventyr setter seg i oss. Vi pakker mat for 3 dager i båtene mens hele landsbyen ser på, og vi blir også eskortert ned til elven hvor de heier på oss da vi starter jomfruturen på Umiam. Vi havner inn i samtaler om demninger, fordi Umiam nemlig skal demmes. De lokale virker glade for demningen fordi da får de strøm i den vesle landsbyen sin. Vi prøver å fortelle dem, vår mening om dette og vi mener at demningen helt uten diskusjon kommer til å ødelegge mer for landsbyen enn det den gir. Fiske er en stor del av samfunnet her, og mange arter trenger elven for å overleve, mennesker også. Vi er redd for at landsbyboerne blir utnyttet og lovd mye fint, som de ikke får likevel. Det er trist å høre om deres positive innstilling til demningsprosjektet.

Elven begynner i en kjempefin bouldergarden, som vil si at store kampesteiner ligger spredt i elven og danner teknisk og artig padling, og vi nyter de mange linjevalg. Jeg leder ned det første stryket og vi kjenner med en gang gleden vaske over oss. Flere nydelig stryk og fosser venter, og det er helt fantastisk padling. Jeg har aldri så høye forventninger til en førstegangspadling. Det er fordi at ingen vet at dette blir bra. En kan håpe og studere kart. Men ingen vet helt sikkert.

Den første dagen av Umiam er en rolig dag med flere kule stryk som går igjennom et juv. I juvet er det et par bæringer men disse er lette og kan kjapt bæres i elvehøyde. Vi holder oss unna jungelen så

mye som mulig. Elven inneholder sklier, boofer og fosser og det aller meste er skikkelig bra. Mathias fyrer opp ett av de større droppene og ender opp med å bli fanget i en enorm resirkulerende valse. Dette er en farlig situasjon ettersom en person kan ende opp med å bli vasket så lenge at en blir bevisstløs. Mathias har med seg en liten oksygentank som han prøver å utvikle til et padlevennlig produkt. En oksygenbeholder fra en skredsekk, som er fylt med oksygen og tredd på en snorkel. Dette skal gi ham ca. 15 pust, og hvis dette produktet fungerer bra, kan det være et godt verktøy for å ivareta sikkerheten til elvepadlere. Men, den fungerer ikke og når han puster inn i snorkelen, svelger han mye vann istedenfor. Tilbake til tegnebrettet vil jeg tro.

Mathias svømmer med en gang han treffer valsen og går superdypt i elven og forsvinner ut av syne i iallefall 30-40 sek før han popper opp mange meter ned forbi droppet. Gabriel sikrer og er i bassenget og plukker han opp og jeg hopper i båten for å hjelpe ham. Båten til Mathias surfer i valsen i flere minutter før den flusher inn i en liten lomme nesten bak fossen og blir liggende der. Meg gabe og Adrian padler over og vi heiser Gabriel ned i lomme og han får festet et tau i båten så vi kan dra den ut. Vi banker på båtene før vi går ut av den for å skremme vekk eventuelle slanger.

Mathias har blitt skremt av svømmingen og føler seg kanskje litt som jeg gjorde på khri bla elven. Usikker og ikke så mye selvtillit. Vi må fortsette og vi padler flere flotte stryk på vei ut av juvet. Når juvet åpner seg, kan man se en bambushytte på enden av en flat seksjon og her finnes også en øy midt i elven. Øyen er flat og er et perfekt sted å campe. Vi tar en tidlig camp og fyrer bål, bader og finner også en Tarzan sving som vi bruker mens vi skriker apelyder. Janosch fra Tyskland elsker å leke apekatt mens han svinger seg rundt. Men Janosch har også et herpesutbrudd eller iallfall noe ekkel hudinfeksjon på magen. Dette tenker han lite om da han blir så gira og hopper inn i Adrian for en skikkelig chestbump. Hr. Herpes prøver vi å holde oss unna. Vi finner også store bananblader som vi bruker som liggeunderlag for å skjerme oss mot maurene under oss.

Kvelden er skikkelig digg og vi får endelig tid til å lifestyle skikkelig. Vi svømmer rundt i elven og flyter rundt på bambus som holder hele vekten vår oppe. Temperaturen er helt perfekt og man kunne badet i ti timer. Vi spiser og kødder til vi er for trøtte og stjernene blinker over oss og vi krøller oss sammen under to presenninger. Jeg har ikke med meg sovepose fordi den er av dun og enten er altfor varm eller så blir den våt. Jeg har bare tatt med meg litt ekstra klær som jeg ruller meg sammen i. Jeg har en ekstra bokser rundt beina som sokk.

Natten er under gjennomsnittlig og jeg våkner ofte. Jaja. Jeg hviler nok til at jeg er ikke er fullstendig grinebiter på morgenen neste dag. Det har vært mange netter på rad nå uten ordentlig søvn.

Dag 2 på Umiam starter og vi skal gjennom 20 km med uoppdaget elv gjennom flere juv. Vi har med mat for 3 dager, men vi sikter oss inn på å avslutte turen idag. Vi spiser en akkurat spiselig havregrøt til frokost og putter på vannet klokken 06.15

Det er spesielt å stå opp med solen og putte på så tidlig her. Solen har ikke truffet vannet nede i juvet enda og det er kjølig og behagelig ider vi flyter ned mot det bratte juvet som er dagens hovedutfordring. Vi er en relativt stor gruppe men vi fungerer effektivt tatt størrelsen i betraktning. Det er alltid noen som synfarer og kommunikasjonen i gruppen er god.

Denne elven belønner oss med helt utrolig fin padling. Fosser, bouldergarden, sklier og krevende stryk kommer rett etter hverandre. Vi må bære noen ganger, men det er alltid på elvenivå og er relativt enkelt og effektivt. All stein er utrolig glatt og jeg har aldri måtte gå så forsiktig langs elven i mitt liv. Det er mange sivvs og sketchy steder som heg vil holde meg langt unna. En sivv er en av de største farene for oss elvepadlere. Det er ofte steiner eller trær i elven, hvor mye av elven går inn, og

alt som er stort (f.eks. en menneskekropp) blir fanget under vann. Hvis en person havner i en sivv, vil det være en veldig krevende redningsoperasjon, på utrolig lite tid.

Det som bestemmer vannføringen på Umiam er et trippeldropp som jeg synfarer. Det er helt låst inn i juvet og linjen er allerede ganske så sticky og pushy. Linjen var venstre, venstre, høyre. Og med mye mer vann enn dette tror jeg at denne kan bli ganske så farlig. Heldigvis hadde alle gode nok linjer og gleden var høy. Jeg måtte rulle i første delen av stryket, og David ble backloopet men all good heldigvis.

Et av dagens gøyeste øyeblikk er når balla daddy David, viser fingeren til Mattias rett over leppen på en 4 m høy foss. Så bommer han på linjen sin og bare faller sidelengs utfor fossen og lander i en typisk highbrace. Vi får alle latterkrampe og David er alltid god stemning på elven. En ting er i alle fall sikkert, og det er at karma er veldig ekte i India.

Det er ingen tvil om at denne elven er en ny klassiker i Meghalaya. Det er høy standard på det aller meste og vi har en skikkelig bra dag sammen som gruppe. Dette er ikke kult bare fordi det er en førstegangspadling Til takeout og slutten av elven er det flere fete stryk og ett av høydepunktene er en 5 m høy perfekt foss. Padleturen avslutter gjennom jordbrukslandskap og rolige flattvannspartier. Som alltid slutter vi turen ved en liten landsby, og vi betaler en gammel kone for å lage nudelsuppe til oss. Solen går ned tidlig her i India, og klokken 16.30, mens vi laster opp Tata Sumo jeepen igjen er det nesten helt mørkt. Vår bil, fylt med stinkende og glade padlere, humpere videre inn i jungelen mot neste eventyr