Artikkel til Nemo.no
Skrevet av: René Petterson

Vi har alle sett dykkeren som er helt gal når det kommer til utstyret sitt, alt skal skyldes nøye etter alle dykk, støvhetten til ventilsettet skal tørkes før den settes på igjen på ventilsettet som for sikkerhetsskyld har blitt vasket I varmt vann. Motsetningen er dykkeren som stapper utstyret I stampen etter dykk og der blir det værende til neste gang. Hvem av disse tror du har flest feil på utstyret sitt? Og hvem av disse tror du har utstyret lengst?

De fleste av oss ligger gjerne en plass mellom disse to ytterpunktene og gjør så godt vi kan for å ta vare på dykkerutstyret vårt. Det skal tross alt holde liv i oss når vi er gjester i et element hvor vi egentlig ikke hører til.

I denne artikkelen tar vi et lite dypdykk i vedlikeholdsrutiner og letter også litt på sløret om hva som skjer på verkstedet hos oss når vi får pusteventilen din inn på service.

Da du først begynte å dykke lærte du via teori og i praksis med instruktøren din at utstyret måtte rengjøres etter bruk. Siden du på dette tidspunktet ble bombardert med informasjon og nye inntrykk kan det være vanskelig å huske nøyaktig hva som ble sagt og grunnene til at man skulle gjøre de spesifikke ting.

Ta på støvhetten før du skyller ventilsettet ditt: Mange ventiler er åpne (luften går direkte til filter i førstetrinn) og får man vann i dem er det veldig vanskelig å få det ut igjen. Vann eller fuktighet blir ofte liggende i førstetrinnets filter og over tid dannes det mugg og andre typer sopp i filteret. Dette er filteret som er siste skanse for å beskytte deg mot urenheter i luften så du kan jo tenke deg selv at dette ikke er ideelt. I verste fall kan du over tid puste inn soppsporer som setter seg i lungene og gir deg alvorlige helseplager.

Eksempel på sopp i filter

Man bør spyle ventilsettet trykksatt: Dette er en veldig fornuftig måte å gjøre grovrengjøring av ventilsettet. Ved å spyle ventilsettet mens det fortsatt er trykksatt, kan man blåse ut fukt av andretrinnene etter spyling. Vi er også garantert å ikke få vann inn i førstetrinnet. En god generell anbefaling etter du har demontert og satt på støvhette, er å spyle ventilene med varmt vann før de henges til tørk/lagring. Prøv å få ut så mye fukt som mulig før lagring.

Man skal aldri spyle direkte ned i munnstykket på andretrinnet: Dette er litt omdiskutert, men siden du så å si garantert har hatt saltvann inni der og det er såpass lukket som det er ville jeg si det motsatte, er det noen plass man bør bruke varmt vann og spyle nøye er det i andretrinnet. Vi har sett tilfeller der ventiler kommer på service og det er funnet store mengder sopp og bakterier i andretrinnet. Jeg ville ikke anbefalt å holde inne purgeknappen når man spyler andretrinnet. Dette kan føre vann opp i slangene og inn i lavtrykkskammeret til førstetrinnet og over tid forårsake irring som igjen skader chrome innvendig i ventilen og kan skape kondemneringsgrunnlag.

Eksempel på sopp i andretrinn

Tydelige korrosjonsskader og
forurensing i messingandretrinn

Hvor lang levetid har et ventilsett? Dette er et av de gjengående spørsmålene som egentlig er umulig å gi noe fasitsvar på. På generell basis sier vi gjerne at et ventilsett som er godt ivaretatt og vedlikehold kan vare over 10år, mens et forsømt kan bli kondemnert i løpet av kort tid.

Hvor ofte skal ventiler ha service?
Her varierer anbefalingene litt mellom de forskjellige merker. En god tommelfingerregel er at ventilene skal ha service 1 gang i året eller hvert hundrede dykk. Dette forutsetter naturligvis at ventilene opererer feilfritt i mellomtiden. Et kjede er aldri sterkere enn det svakeste ledd og dette betyr for oss som dykkere at hvis vi starter et dykke med utstyr som lekker så har vi allerede en kjent feil og feilkjedet vårt er i utgangspunktet svakere enn det burde vært. Vi som dykkere er ansvarlige for vår egen sikkerhet og for at utstyret vårt er skikkelig og korrekt vedlikeholdt, dette er at ansvar vi alle må være bevisst.

Hva gjør jeg hvis jeg får vann i førstetrinnet?
Svaret på dette spørsmålet avhenger i noen grad av hvilket førstetrinn du har og om det er ferskvann eller saltvann. Sportsdykkere er generelt sett lite plaget av å få store mengder saltvann i førstetrinnene sine da disse er trykksatt den tiden de tilbringer under vann. I et nødstilfelle hvor man går helt tom for gass og må foreta en nød-oppstigning kan dette allikevel skje. Har du hatt en situasjon hvor du har pustet flasken din helt fri for gass kan det være en god investering å få både ventil og flaske sjekket for såkalt «flooding». Dykkere som gjerne opplever «floodede» ventiler er tekniske dykkere og rebreather dykkere som bruker ekstraflasker/stageflasker der kranen er stengt under dykket og ikke åpnes før gassen på flasken skal benyttes. Ventilen kan i løpet av dykket miste mellomtrykket og vann trenger inn mellom kran og førstetrinn.
I sistnevnte situasjon kan en grei førstehjelpsmetode for ventilen være å skru av slangene og bade ventilen i ferskvann før du setter førstetrinnet på en flaske uten slanger og blåser det tørt. Stageventiler som er oksygenklarerte mister sin oksygenrenhet det øyeblikket de «floodes» med sjøvann. En problemstilling som er illustrert over i denne artikkelen er at en «floodet»ventil vil ha et fuktig filter hvor det kan danne seg bakterier og muggsopp. Skulle man oppleve at en ventil fylles med vann bør i det minste dette filteret byttes. Ønsker man maksimal levetid av ventilen sin er det en fornuftig avgjørelse å få denne på service, dette vil for de fleste uansett være nødvendig for å få ventilen oksygenvasket igjen.

Hva skjer på service?
Vi får ofte spørsmål om hva vi egentlig gjør på en service. Mange som har fått ventiler tilbake fra service hos oss har gjerne oppdaget en pose med gamle deler som henger med ventilen. Dette er alle delene vi har plukket ut av ventilsettet ditt og erstattet med nye. Ved innlevering fyller du ut navn og kontaktinformasjon på en servicelapp som festes på ventilsettet, deretter blir ventilsettet hengt inn i køen på verkstedet.

Når det er din tur slår teknikeren opp servicenummeret i vårt system og leser over beskrivelsen fra innlevering, deretter sjekkes det at vi har de aktuelle servicekits på lager og ventilen settes i testbenken for å lese av bla. mellomtrykk ved innlevering. Alle slangene kontrolleres for skader og sprekker før fabrikksmanualen slås opp, serviceprosedyre gjennomgås og ventilsettet demonteres fullstendig.

I denne prosessen fjernes alle o-ringer i slanger, første og andretrinn demonteres og strippes ned. Når denne prosessen er ferdig gjøres en førstegangsinspeksjon av ventilsettets innside. Her ser våre teknikere etter skader på fornikling/chrome og spor etter eventuelt hvorfor disse skadene har oppstått, eksempelvis vanninntrengning, dårlig vedlikehold, hjemmemekk osv.

Skulle det avdekkes store skader innvendig i noen av ventilsettets komponenter som gjør ventilsettet risikofylt å bruke i løpet av førstegangsinspeksjon forsøker vi å ringe deg/eier før noen andre tiltak gjøres.

I de fleste tilfeller fortsetter alle de løse delene til ultralydsvasking og renspyling før alt sammen tørkes ved hjelp av trykkluft og til slutt q-tips og papir. Ventilene settes sammen og smøres etter fabrikkspesifikasjoner og nye o-ringer settes i slangene. Manometerkoblinger rengjøres og hele svivelen inklusive de to små o-ringene i manometeret byttes, dette forsikrer oss om at det ikke finnes småskader i svivelen som kan skade o-ringene og skape lekkasjer på kort sikt.

Når alt av slanger er montert tilbake på førstetrinnet, monteres justeringsverktøy mellom slange og andretrinnene og ventilsettet settes tilbake i testbenken. Her justeres mellomtrykk i førstetrinn, vippearmshøyde og pustemotstand i andretrinn før alt sammen testes i henhold til spesifikasjonene i de respektive merkers servicemanualer.

Når ventilen har bestått alle tester og service er konkludert, fører serviceteknikeren en kortfattet rapport i vårt internprogram og logger ventilen ut av verkstedet og klar til avhenting.